FRA PRESSEN Om store forventninger:  …den fantastiske og nesten uhyggelig livaktige måte de to dukkeførerne er i stand til å bevege sine dukker… Samspillet mellom de to er sublimt. I en blanding av grusomhet og nennsomhet underkaster dukkeførerne sine dukker i undersøkelsen av deres bevegelser. Som var det kjemper som lekte med lilleputter. Og hele tiden ville det ikke forundre oss det spor hvis dukken av seg selv begynte å trekke pusten eller blunke med øynene. For så levende er de, også når de er overlatt til seg selv. Henrik Lyding, Jyllandsposten, København  Det er øyeblikk av usigelig skjønnhet i Hollow Creature`s "Store Forventninger". Øyeblikk hvor den kontroversielle amerikanske forfatter Kathy Ackers poesi går til angrep på begreper som hukommelse, identitet og lidenskap, og skjærer tilværelsen ut i krystaller med sin fabulerende-hypnotiserende ordsyl.Usikkert nyter man ordenes kjærtegnende streif over erindringens halvt oppløste fatamorganaer, og med ett står man overfor kjærlighetens uforklarlige facit. Der er erotikk selv i de nakne dukkenes håndbevegelser, men deres smertelig ensomme kjærlighets-koreografi nærmer seg aldri det pornografiske. Tvert i mot. "Store Forventninger er et mentalt prosjekt, som med kroppen og begjæret som fikspunkt søker bakenfor og ned under overflaten. Hollow Creature synes å være i ferd med en spennende grunnforskning på teatralsk grunn. Me Lund, Berlingske Tidende, København.  Ackers univers er ikke for sarte sjeler, for med sine tekster utfordrer hun gjengse oppfattelser av hvem vi er, med sine harde og grensesøkende tekster, gjerne i sjelens marerittsområder. Hollow Creature`s dukker er meget livaktige der de krummer seg sårbart sammen… Det sjelfulle dukkeansiktet synes fanget i stivnede tilstander av frykt der de to dukkeførernes behendige styring på en gang utgjør dukkens naturlige livsforbindelse og ulveangstens overmakt… Christian Lund, Politiken, København  Det er øyeblikk der det virker som det er dukkene styrer dukkeførerne! På en scene som både minner om en smart sushi-bar og et gammelt gravsted manipuleres dukkene i en slags drømme-sekvenser, mens sære bilder på bakveggen og manipulert lyd maler stemningen frem, og vi hører bruddstykker av Ackers tekster, pågående, lengselsfulle, og med en sær, pervers poesi. Veldig fascinerende… Vi ser på dukkene mens det er som om de ser tilbake på oss – søkende, skrøpelige og seige. Birgitte Grue, BT, København.  Store forventninger innfridd i premieren. Et samspill gjennomført på glimrende vis… Lofotposten, Nordland  I denne forestillingen står Ackers rå tekster i kontrast til dukkenes poesi... Å samstille tekstens brutalitet med teaterdukkens naivitet gir forestillingen et fortettet uttrykk som omfavner sjelen.Dukkene puster med magen og bretter ut kroppslemmer. Til tider virker dukken som mer levende enn dukkeføreren. ... Hollow Creature gir næring til sjelen gjennom sin visjon av verden. Grete Indahl, Klassekampen, Oslo